Skammens tyngde - rapport om rus, skam og arbeidsliv
- Folk skal få hjelp og ikke være redde for å miste jobben sin, når de står i noe vanskelig.
Mange av de som søker hjelp for rusproblemer er i jobb. Veien i å involvere arbeidsplassen kan imidlertid være brolagt med frykt, skam og andre hindringer. Vi har tatt en ny prat med Akan kompetansesenter om hva de har funnet ut gjennom sin nye forskningspilot, ledet av evalueringsforsker Bergljot Baklien.
Blandede erfaringer med individuelle Akan-avtaler
- Vi så et skott mellom arbeidsliv og rusbehandling, forteller Ine Weum, seniorrådgiver i Akan kompetansesenter. - Akan var usikre på om behandlere i rusbehandling var opptatt av pasientenes arbeidsliv, sier Baklien. Det har vi funnet ut at de er. Behandlere er veldig opptatt av dette, understreker hun.
- I tillegg ønsket behandlerne å fortelle oss om hvilke erfaringer de hadde med individuelle Akan-avtaler. Det lyttet vi gjerne til. Erfaringene var at det ikke alltid fungerte så bra fordi avtalene for ofte ble preget av kontroll og mistenksomhet. Noen har svært gode erfaringer, mens andre har dårlige erfaringer - ut fra den samme avtalemalen, forklarer Baklien.
Noe av det jeg ble mest opptatt av var fortellingene om skam. Skammens tyngde ble for ofte en hindring både i åpenhet overfor arbeidsplassen, og i å søke behandling. Særlig gjorde dette seg gjeldende om en person måtte gjenta en behandling. Da ble terskelen ekstra høy for å kontakte arbeidsplassen.
Bergljot Baklien.
Vil forbedre og forenkle samhandling mellom pasient, behandler og arbeidssted
Pilotstudien så med andre ord på forutsetningene for å forbedre og forenkle samhandlingen mellom behandlerne på rusbehandlingsinstitusjonene på den ene siden, og arbeidsplassene til pasienter med alkoholproblemer på den andre. Slik kunnskap er etterlyst i studier som har påpekt hverdagslivets og jobbens betydning for bedring for denne pasientgruppa. Vår studie bidrar til å fylle et kunnskapshull, sier Baklien.
I pilotstudien har forskerne gjennomført kvalitative intervjuer med 13 behandlere fra seks ulike rusbehandlingsinstitusjoner. De viser at pasientene har ulike veier inn i behandlingssystemet. Noen kommer mer eller mindre av seg selv, noen kommer fordi partner har stilt et ultimatum, og noen kommer på initiativ fra arbeidsgiver eller nærmeste leder.
- Én ting er om arbeidsplassen er kjent med pasientens alkoholproblem, et annet viktig trinn i trappa om arbeid er om behandlerne får ta kontakt med arbeidsplassen for eventuelle tilpasninger. Dette varierer veldig, sier Baklien. - Problemet er ofte mangel på individuelle tilpasninger og prioritering av samhandling i behandlingshverdagen, skyter Ine Weum inn.
Korte behandlingsløp er ofte ikke forenlig med den tiden det tar for arbeidsstedet og behandlingsstedet å etablere et konstruktivt samarbeid, påpeker seniorrådgiver Hasle Løchen. Tiden strekker simpelthen ikke til. Stramme tidsskjema på behandlingsinstitusjonene kan også gjøre det vanskelig å finne tid til møter med pasientens leder eller arbeidsgiver, føyer Baklien til.
I rapporten oppsummeres de viktigste faktorene for samarbeid med en tabell:
Myter og realitet
Hasle Løchen mener at potensialet for et bedre samarbeid er stort.
Ofte er det en del myter på arbeidsplassene - at de aldri har hørt om noen som blir bedre, for eksempel. Sånne myter tar tid å bygge ned. Og midt i dette samarbeidet står pasienter med sin skam. Det kan være en høy pris med åpenhet noen steder - du kan bli degradert, eller det kan i verste fall koste deg jobben.
Bergljot Baklien.
- Redselen for å miste jobb og anseelse kan være høyst reell, sier Ine Weum. - Mange er i tillegg redd for å miste førerkortet. Kulturen på arbeidsplassen avgjør mye, understreker hun. - Hvordan kolleger er ivaretagende og har evne til å gi folk ny tillit.
Akan arrangerer et gratis webinar 5. mai kl 09.00 – 10.00 der Bergljot Baklien presenterer mer fra rapporten og funnene – for påmelding mailto:akan@akan.no
