Det har vært knyttet en del spenning til utvalgets rapport. Det er særlig den rettslige avgrensningen av begrepet rusavhengig som har skapt debatt. 

Utvalgets leder var klar på pressekonferansen at det ikke er mulig å gi en presis, juridisk definisjon av begrepet «rusavhengig». Tanken var at rusmiddelavhengige skulle fra straffefritak, mens andre brukere skulle få bot eller fengsel for bruk og innhav av narkotiske stoffer, til eget bruk. I vårt møte med utvalget i slutten av januar gav utvalgets leder Hans Petter Jahre uttrykk for at definisjonen skullle være operasjonaliserbar for den enkelte politibetjent ute på gata. Dette klarte ikke utvalget, slik de fleste fagmiljøer, herunder RHO hevdet. 

Narkotika fortsatt forbudt

Utvalget hadde et begrenset mandat.  Hovedmålet var å utrede en lovregulering av en ordning med straffutmålingsfrafall overfor rusavhengige. Mandatet finner dere i sin helhet i slutten av saken.

Utvalget foreslår en ny straffebestemmelse i straffeloven § 232 a om mindre narkotikaovertredelser. Bestemmelsen omfatter bruk, erverv og innehav av narkotika til egen bruk, som i dag reguleres av legemiddelloven og av straffeloven § 231. Formålet er å sikre en samlet strafferettslig regulering av befatning med narkotika til egen bruk, innenfor nærmere fastsatte mengdebegrensninger (terskelverdier). Bestemmelsen vil gjelde for alle. Strafferammen etter § 232 a er foreslått satt til bot eller fengsel inntil 6 måneder, og det er ikke meningen å endre reaksjonsnivået. 
Fra utvalgets pressemelding

Det som har vakt størst resksjon så langt er at utvalget foreslår noen innskjerpinger av straffeprosessloven. 

"Utvalgets syn er at når mindre narkotikaovertredelser fortsatt skal være straffbart, så bør politiet også ha tilgang til virkemidler som muliggjør effektiv håndheving." Sitat fra pressemeldingen.

Ingen sammenheng

Det skal gjøres ved kroppslige undersøkelser først og fremst ved spyttprøver, ransaking av person, mobiltelefon og bolig. Det kan skje også kun hvor en person tas med mengder som kun er til eget bruk.
Dette til tross for at det ikke finnes noen holdepunkt for at brukersaker har medført oppklaring av større saker og bakmenn er arrestert. Det skriver utvalget i sin rapport. Men " enkelte politibetjenter" har hevdet dette uten at det kan dokumenteres skriver utvalget.

Over og under 18 år uten avhengighet

Utvalget skiller mellom de under og over 18 år. Personer under 18 år skal få en betinget påtaleunnlatelse med oppmøte hos den kommunale rådgivende enhet. De foreslår at det skal være minst tre oppmøter hos den rådgivende enheten i kommunen. For dem over 18 år skal det gis bøter eller fengsel i inntil 6 måneder. I praksis bøter sier utvalget, men det er nødvendig å ha med fengsel for å opprettholde forholdsmessigheten i straffeprosessen.

Omfattende rapport

Det er en omfattende rapport på nesten 500 sider. Vi har ikke klart å komme gjennom hele rapporten, men ut fra det vi har lest er det grunn til å være skeptisk. Vi kan ikke, etter våre innledende vurderinger, si at dette er et skritt i riktig retning.

Rapporten vil bli sendt ut på høring med tre måneders høringsfrist. I ettertid skal Justisdepartementet bearbeide høringssvarene før forslag til lovendringer legges frem for Stortinget. Det er vanskelig å se at det kommer til å skje før jul. I utgangspunktet skal dette være med i regjeringens Forebyggings- og behandlingsreform. Men da ser vi neppe reformen i 2024.

Rusfeltets hovedorganisasjon kommer til å lese rapporten nøye, involvere våre medlemmer og levere et høringssvar i løpet av høsten. 

Utvalget ble utnevnt av justisminister Emilie Enger Mehl i mai 2023. Utvalgets var satt til å utrede ni punkter, hvilke vi gjengir i sin helthet:

  • lovregulering av en ordning med straffutmålingsfrafall overfor rusavhengige
  • den rettslige avgrensningen av begrepet rusavhengig
  • den strafferettslige tilnærmingen til personer med begynnende rusavhengighet
  • hvilket beviskrav som skal gjelde for vurderingen av om gjerningspersonen skal anses som rusavhengig
  • hvordan man skal sikre at mistenktes vern mot å måtte bidra til egen domfellelse i en straffesak, det såkalte selvinkrimineringsvernet, skal ivaretas.
  • hvilke mengder narkotika som skal anses å være til egen bruk (terskelverdier)
  • den praktiske håndhevingen av et slikt reaksjonsregime, og hvilke utfordringer som kan oppstå når avhengighet tillegges rettslig betydning i det strafferettslige sporet
  • spørsmål knyttet til politiets straffeprosessuelle virkemidler i mindre alvorlige narkotikasaker
  • forslag til lovendringer som fjerner fengselsstraff som straffereaksjon i saker om bruk og besittelse av narkotika etter legemiddelloven, i tråd med Stortingets anmodningsvedtak 3. juni 2021. Dette arbeidet skal følges opp og omtales i stortingsmeldingen om forebyggings- og behandlingsreformen.