Rett til å velge behandlingssted - en illusjon eller en realitet?
Det kan se ut som økonomiske hensyn trumfer alle argumenter om matching og timing. Har pasientens beste blitt et innholdsløst slagord?
Fritt behandlingsvalg ble vedtatt avviklet i Stortinget torsdag 8. desember.
Regjeringen mener at retten til fritt å velge behandlingssted opprettholdes, men det er mekanismer i finansieringen av sykehusene som er kontraindisert med retten til å velge behandlingssted.
Fritt valg av behandlingssted
Pasient- og brukerrettighetsloven endres og fritt behandlingsvalg endres til "Rett til å velge behandlingssted".
Begrensningen er at nå kan pasientene velge mellom offentlige godkjente sykhusavdelinger eller virksomheter som har avtale med et regionalt helseforetak. Helfo godkjente institusjoner kan etter 1.1.2023 ikke ta inn nye pasienter. De pasientene som har startet sin behandling i en Helfo godkjent institusjon kan fortsette inntil behandlingen er ferdig, dog ikke utover 31.12.2023.
I praksis vil de fleste innenfor TSB ha avsluttet sin behandling i de Helfo godkjente institusjonene senest sommeren.
Retten til å velge behandlingssted har eksistert siden TSB ble en del av spesialisthelsetjenesten i 2004, først som fritt sykehusvalg og senere som Fritt behandlingsvalg. Mange pasienter og henvisere har imidlertid opplevd dette annerledes.
Fritt valg?
Rett til å behandlingsted utenfor eget sykehusområde har vært begrenset. Fagrådets sekretariat har gjennom flere år fått en rekke henvendelser hvor retten til å velge institusjon ikke er informert om eller gitt feilaktig informasjon om, ved å si at det ikke er mulig.
Loven er klar og fra 1.1.2023 heter det i Pasient og brukerrettighetsloven § 2-4:
Pasient som har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, jf. § 2-1 b andre ledd, kan velge ved hvilken virksomhet helsehjelpen skal ytes. Pasientens rett til å velge etter første punktum omfatter kun virksomheter som eies av eller har avtale med et regionalt helseforetak .
Innenfor rusbehandling er det ulike ideologier og faglig retninger. Å finne rett sted til rett person er viktig. Matching er et begrep som ofte brukes om dette, og som skal være et middel for å oppnå et vellykket resultat.
Men ofte trumfer økonomi gode faglige vurderinger.
Hvordan påvirker økonomi valg av behandlingssted?
Når en pasient får behandling utenfor eget sykehusområde er det en oppgjørsordning mellom de ulike helseforetakene. Hvis et helseforetak sender flere pasienter ut av sitt område enn de får tilbake, vil regnestykket gå i minus. Får de flere pasienter inn enn de sender ut, blir det et regnestykket som går i pluss og som gir inntekter.
Det enkelte foretak har også et sørge-for ansvar som skal sikre nødvendige tjenester innenfor eget område. Da er det også ønskelig, og økonomisk gunstig, at disse tjenestene benyttes av egne innbyggere. Mange pasienter har størst nytte av å få behandling så nær hjemstedet som mulig, men for en noen er det faglig riktig å motta sin rusbehandling i en annen region.
Totalt får ca 33 000 mennesker rusbehandling hvert år. De fleste får poliklinisk behandling. Men det er ca 4 000 av disse som får behandling i døgninstitusjon og gjennomsnittstiden er 43-44 dager.
Så når politikerne hevder at retten til fritt å velge behandlingssted opprettholdes, så har de rett, men det er mekanismer i finansieringen av sykehusene som er kontraindisert med retten til å velge behandlingssted.
