Konseptet vi kanskje kjenner best fra mediebildet, er TV2 sin dokumentarserie om Petter Uteliggers reise til Nordkapp med 8 rusavhengige. Serien viser uten tvil styrken i et slikt initiativ. – Jeg ønsket at turen kunne være med og så noen frø for at noen kunne ta grep i hverdagen og for at de kanskje kunne håndtere eller mestre hverdagen bedre i etterkant. Og det har folk gjort. Og det er så fint å se – også utviklingen som skjer underveis, uttalte Petter Nyquist på TV2's premierefest.

Det samme målet ligger bak turen til Kilimanjaro der Frelsesarmeen står som arrangør og initiativtager. 16 deltagere fra Frelsesarmeens rusomsorg reiste 2. mars til Tanzania for å bestige Afrikas høyeste fjell. Turen har vært planlagt i lang tid og gruppen som er plukket ut via intervjuer har gått skogsturer, overnattet i telt og trent på å jobbe sammen i gruppe som forberedelse til den krevende øvelsen; å bestige Kilimanjaro på 5 895 meter.

Stiftelsen Veien Ut er en virksomhet som bruker naturen og opplevelser, ekspedisjoner og seilturer som en strukturert del av rusbehandlingen. Veien Ut er en ideell stiftelse etablert i 2013. - I Norge har vi lange tradisjoner for bruk av naturen som redskap for trening, rekrasjon, felleskap og gode opplevelser. Studier viser at naturen har positive effekter på både fysisk og mental helse, skriver Veien Ut på sin nettside. Tanken om å bruke naturen som en sentral del i rusbehandling har bakgrunn i grunnleggeren av stiftelsen, som selv ble rusfri etter 20 år som rusavhengig, og som har brukt naturen som en viktig kilde for å komme tilbake til livet.

Tyrilistiftelsen har i mer i 30 år brukt turer, felleskap og opplevelser som metode. Ett eksempel som kanskje kan sammenlignes med tilbudene over er elever som har satt seg som mål å gjennomføre hundekjøringsløp som Femundsløpet og Finnmarksløpet. En svært viktig del av behandlingstilbudet ved Tyrilis avdeling Frankmotunet er hundekjøring og stell i kennelen med 80 Alaska Huskyer. Kraften i teamarbeidet som ligger bak løpsprestasjoner, nærheten til dyr og natur har blitt beskrevet av mange elever som både meningsfullt og livsforandrende. De opplever å få anerkjennelse, venner, ansvar og tillit.

Med diskusjonen i rusfeltet om sosialt arbeid sin plass i rusbehandling er disse eksemplene kanskje et utropstegn på hva avhengighet også handler om. Igjen blir vi minnet om det vi lenge har visst, men som vi fortsatt strever med, - den gjensidige respekten i tverrfaglig arbeid. Der kunnskap fra helsepersonell, sosialarbeidere, psykologer, brukere, pårørende og en rekke fagprofesjoner utfyller og styrker hverandre.

Med alle de gode eksemplene etterlyser Fagrådet større grad av effektforskning og brukerundersøkelser. Hvordan går det med de som får slike tilbud over tid? Hva tenker de var det viktigste med turene/tilbudene? Hvilke deler har overføringsverdi til den vanlig hverdagen? Hva kan vi lære slik at vi kan styrke behandlingstilbudene rundt om i landet?

Vi trenger fortsatt noen saftige visjoner for et bedre og samlet rusfelt!