Luke 5 i årets julekalender er Fotballstiftelsen. Fredrikstad Fotballklubb startet som første toppklubb opp med gatelag for rusmiddelavhengige allerede i 2011. Prosjektet ble en stor suksess med svært mange positive ringvirkninger, både for klubben og for deltakerne selv. Fredrikstad la plattformen til videre satsing for Fotballstiftelsen, og ble en mal for de andre klubbene. Fotballstiftelsen har vært medlem hos oss i Fagrådet helt siden oppstarten i 2015.

 

Siden julekalendere bare inneholder 24 luker, har vi gjort et utvalg som skal representere både by og land i Norge, i tillegg til å representere mangfoldet blant våre medlemmer. Vi har stilt virksomhetene fire spørsmål som vi håper både kan inspirere og engasjere.

Fotballstiftelsen:

Hva bør andre i rusfeltet vite om dere?

Fotballstiftelsen og våre gatelag har vokst betydelig de siste årene. Dette idrettenes eget og største samfunnsprosjekt på rusfeltet, er nå i en særstilling i forhold til størrelse, utbredelse og resultater. 

Vi har i øyeblikket 29 aktive gatelag fra hele Norge - etablert i og gjennom de største fotballklubbene fra Tromsø i nord til Start (Kristiansand) i sør. 

I 2022 satte vi igjen rekord både i antall spillere og antall "overganger" til arbeidslivet. Pr november har vi hatt 1.171 spillere med rusutfordringer på våre treninger i 2022. Av disse har utrolige 240 kommet over i lønnet arbeid (102), skole/utdanning (40) eller arbeidstreningsprosjekter (98). Det er vi stolte av - men det viser også hvilken kraft fotballklubbene har når dette settes i et strukturert system.

Det kanskje ikke alle vet, er hvordan vi, som frivillige organisasjoner, samarbeider med de offentlige rustjenestene. Forskere ved Universitetet i Sørøst-Norge mener gatelagsmodellen er "norsk mester" i samskaping. Når vi etablerer et nytt gatelag, er det et krav at klubben skal få til en avtale med sin kommune - noe som er stadig enklere, da nettopp de offentlige tjenestene ser hvilken arena dette er for å løfte mennesker fra utenforskap til inkluderte ressurser for samfunnet.

Sånn sett er ikke modellen vår bare overførbar til andre idretter, men også til andre former for frivillighet og deres evne til å jobbe sammen med det offentlige - hver eneste dag.

Hva er dere mest fornøyd med å ha fått til i 2022?

Rundt aktiviteten bygger vi opp prosjekter. Arbeidstrening er sentralt, men i 2022 har vi løftet opp gode piloter i flere av lagene rundt fengselsprosjektet "Fra soning til scoring" og Gatelagsjentene, der ambisjonen er å øke jenteandelen betydelig. Gøy da å se at vi i år har hatt 121 jenter på våre treninger. Det er allerede en betydelig økning, og gir oss stor tro på at vi vil bli virkelig store også her. Måten dette fungerer på, gjør oss også enda tryggere på at gatelagene og inkluderingen i det stolteste man har i en by, fotball-laget, er for alle - helt uavhengig av om man har spilt fotball før eller ikke.

2023 står for døren – hvilke prioriteringer har dere for det kommende året?

Det viktigste vi gjør er de faste treningsøktene (med lunsj) på faste tidspunkter to-tre ganger hver eneste uke året rundt. Der er gatelagstrenerne og -lederne våre gode, og det vil alltid være et hovedfokus. Vi leverer nå godt over 5.000 rusfrie timer hver uke bare på disse. 

Så vil vi i 2023 sette et forsterket fokus på jentene - og løfte rekordtallet vi har der betydelig. Parallelt vil vi da forsterke med flere arbeidstrenings- og arbeidsmuligheter for disse.

I tillegg håper og tror vi at vi kan øke med tre-fire nye gatelag. Vi kunne lett økt enda mer, modellen er skalerbar - men det er helt avhengig av en ting - bedre forutsigbarhet på de offentlige tilskuddene. Tallene våre viser jo at vi leverer betydelig samfunnsverdi tilbake, men det er vanskelig å hente ut hele potensialet uten tilstrekkelige og forutsigbare rammer.

2023 blir reformenes år i rusfeltet, sier regjeringen – hvis dere var kongen av rusfeltet, hva ville dere tatt tak i aller først?

Det vil alltid være lurt å forsterke det gode som gjøres. Og det første jeg ville gjort var å sikre disse tilstrekkelige og gode økonomiske rammer. Når man jobber for de mest sårbare i samfunnet, er det forunderlig at forutsigbarheten reduseres også for dem som virkelig dokumenterer kvalitet.

Det neste ville være å hente ut overføringsverdi fra de som jobber godt på rusfeltet - slik at stadig flere kunne dra nytte av de gode erfaringene og modellene som finnes.