Kronikk: Egenandeler i LAR må bort – vi må få lik praksis i hele landet

Etter at Helfo gjennomførte tilsyn ved Stavanger universitetssykehus sin praksis for ikke å kreve egenandel for poliklinisk behandling i Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) har NRK hatt flere reportasjer om konsekvensene for pasientene ved å kreve egenandel. 

Selv om Helfo muligens har det juridiske grunnlaget i orden for å si at Stavanger universitetssykehus ikke har hatt hjemmel for å bruke unntaksreglene, så har de etter vår mening gått langt i å se bort fra politiske signaler og faglig skjønn.

Uønsket variasjon

LAR behandling har siden oppstart i Norge (1998) vært gratis. Det er først de siste årene noen sykehus har begynt å ta egenandel fra pasientene, mens andre sykehus har valgt å ikke kreve egenandel. Det er et mål i helse-Norge om likeverdige tjenester, både i kvalitet og kostnad.

Bosted er avgjørende for om tjenesten er gratis eller om pasienten må betale. For pasienter i Oslo kommune ser det ekstra underlig ut. Innbyggere som tilhører Oslo universitetssykehus har gratis LAR behandling, mens pasienter i Oslo øst som tilhører Akershus universitetssykehus må betale. Det er i dag noe uenighet om hvorvidt egenandel har en behandlingsmessig eller normaliserende verdi. Det bekrefter at ulik praksis vil opprettholdes dersom ikke helsemyndighetene gir oss tydeligere styringsverktøy

Vi kan ikke ha det slik at bosted er avgjørende for hva helsetjenesten koster. Vi bør gå fra ulik til lik praksis i hele landet.

Positiv særbehandling

Pasienter i LAR er fysisk og psykisk dårligere enn andre pasienter innenfor rusbehandling som mottar poliklinisk hjelp. Et flertall i pasientgruppen strever med en kvartett av lidelser; psykiske helseproblemer, somatiske helseproblemer, avhengighet og kognitive svekkelser. Mange av disse pasientene lever 15-20 år kortere enn øvrig del av befolkningen og de er underforbrukere av helsetjenester.

Det er sterke faglig råd som anbefaler fritak for egenandeler for sårbare pasientgrupper. Legeforeningen (2023) og Norheimutvalget (2014) anbefaler begge fritak. Inntektene fra egenandelene er lavere enn den samfunnsøkonomiske gevinsten ved å ha LAR pasienter i behandling.

Lavinntektsgruppe

Pasienter i LAR er ikke en homogen gruppe, men det er noen likheter som taler for fritak fra egenandeler. De fleste lever av en lav offentlig trygdeytelse. Det er kun 11% som er i inntektsgivende arbeid i følge statusrapporten fra Senter for rus og avhengighetsforskning.

Pasienter dropper ut

Et av suksesskriteriene i LAR er å beholde pasientene i behandlingen. Det bidrar til å redusere dødeligheten. Det er anslått at LAR behandling redder 100 liv i året. Det er beregninger gjort av forskere ved Frisch-senteret, Folkehelseinstituttet og SERAF.

Vi mener at en terapeutisk behandling (samtale med helsepersonell) er nyttig og bidrar til bedre effekt av behandling. Ved å kreve egenandel på 375 kroner pr samtale vil flere velge bort dette av økonomiske årsaker. Pasientorganisasjonen proLAR Nett melder om flere telefoner hver uke fra bekymrede pasienter. 

Mange i LAR lever på en marginal inntekt. Verken pasienten eller samfunnet tjent med at pasienten velger bort den terapeutiske intervensjonen. En kritikk av LAR behandlingen har vært at det er for sterkt fokus på L’en (legemiddelet) og for lite på R’en (rehabiliteringen).

Egenandel for andre tjenester

Pasienter i LAR betaler egenandel for andre helsetjenester. De betaler hos fastlegen og de betaler for somatiske tjenester. Det finnes gode grunner for at de burde slippe egenandeler også på disse tjenestene. De lever 15-20 år kortere enn gjennomsnittet og de dør av somatiske sykdommer fordi sykdommene oppdages for sent.

Det skal nevnes at pasienter i LAR ikke betaler for LAR medisinen. 

Vi har tro på at politisk ledelse finner en løsning til beste for pasientene, men det er nødvendig med en snarlig avklaring. Vi har ingen å miste!