Konklusjonen er at vi fortsatt er bekymret for utviklingen på rusfeltet. 

Initiativ fra Vestre

Bakgrunnen for møtet var en invitasjon fra møtet med Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre 19.juni. Der inviterte han Actis, Preventio og Rusfeltets hovedorganisasjon til et nytt møte sammen med Helse Sør-Øst i dag.

Møtet ble initiert av Vestre slik at organisasjonene og HSØ kunne få til en dialog og økt forståelse for hverandres situasjon. Som ny helseminister er han forundret over at situasjonen oppfattes så ulikt av partene. Møtet ble ledet av statssekretær Ellen Rønning-Arnesen og til stede var også statssekretær Karl Kristian Bekeng. Helse- og omsorgsminister Vestre var ikke til stede.

Lite nytt fra Helse Sør-Øst

Helse Sør-Øst representert med direktør medisin og helsefag Ulrich Johannes Spreng, konserndirektør Mona Stensby og avdelingsdirektør psykisk helsevern og rusbehandling, Cecilie Skule.

Helse Sør-Øst, ved Cecilie Skule, redegjorde for de styrende dokumenter. De dro inn faglige retningslinjer, statusrapporten fra 2019, regional fagplan 2021, behovskartleggingen 2022, nasjonal framskrivningsrapport fra 2022 og styrebehandlingen 2022.

Noen elementer fra disse dokumentene ble trukket frem, blant annet at TSB skulle være tverrfaglig og spesialisert, krav til behandlingsforberedene oppgaver, pasientforløpet er mer enn døgnbehandling, mer e-behandling i fremtiden, større individuell vurdering, mer samhandling, økt poliklinikk og at det er mange som ikke søker hjelp, men som har et hjelpebehov.

Konserndirektør Mona Stensby tok for seg kvalifikasjonskravene. Hver delytelse har mellom 28-33 i-krav. Et i-krav er inklusjonskrav som må oppfylles for å bli vurdert. Det handler om faglige krav, økonomisk robusthet med mer. Det er kun 3 e-krav. Et e-krav er evalueringskrav hvor institusjonene blir vurdert og antagelig rangert.

Stensby fortalte at de hadde tatt et valg om å ikke forbeholde anskaffelsen for ideelle grunnet dommen i Oslo tingrett som gikk mot Oslo kommune.

Budskapet fra Helse Sør-Øst var for det meste kjent for for oss i Rusfeltets hovedorganisasjon

Etter at Helse Sør-Øst hadde lagt frem sine synspunkter var det organisasjonene som la frem sine synspunkter. Synspunktene hadde ulik valør, men ingen av organisasjonene var beroliget av den informasjonen gitt av Helse Sør-Øst. 

Mange spørsmål, ingen svar

Rusfeltets hovedorganisasjon var representert ved styreleder Kine Haugen og leder Jan Gunnar Skoftedalen. Skoftedalen førte ordet på vegne av RHO. Administrasjonen har vært i kontakt med de berørte medlemmene og fått innspill som de er opptatt av samt at styret har gitt innspill via e-post. 

Våre medlemmer er opptatt av ulike forhold, herunder en del praktiske forhold. Skoftedalen la frem følgende problemstillinger og spørsmål for videre dialog:

  • Hvor i dette anbudet gjenspeiles den politiske prioriteringen på rus og psykisk helse?
  • De fire RHF setter ulike krav i det som bør være objektive eller lik praksis i hele landet. Som eksempler nevnes krav til belegg før redusert tilskudd, til tid i behandling og faktureringsrutiner, hvorfor?
  • Det er behov for differensiert tilbud, både av hensyn til varighet, faglig innhold og geografi 
  • TSB som eget fagområde og pasientenes særskilte behov, i hvilken grad vektlegges dette i anbudet?
  • Mener HSØ at kommunene er klare og forberedt til å ta ansvaret ved kortere behandlingstid?
  • Hvis det er slik at TSB skal styrkes i kvalitet, hvorfor vektlegges kvalitet kun 40%? 
  • I dag er det ikke noe avkorting av betaling hvis institusjonen oppnår 95% belegg. I dette anbudet avkortes alt under 100%, men det gis ikke ekstra hvis institusjonen behandler flere enn avtalen (over 100%).  Hvorfor denne endringen og hvorfor gjør HSØ det annerledes enn de tre andre regionale helseforetakene? De andre har 95% som minimumsbelegg beregnet over hele året.
  • Helse Sør-Øst går fra 12 a-konto utbetalinger i året, med oppgjør ved årets slutt til etterskuddsbetaling, hvorfor? 
  • Fritt behandlingsvalg ble avviklet uten at det har påvirket ventetid i vesentlig grad. Alle pasientene i Fritt behandlingsvalg hadde rett til helsehjelp, vet HSØ hvor disse pasientene er blitt av? Er andelen som får rett til helsehjelp blitt endret etter avviklingen? 
  • Rett til å velge behandlingssted skjer i mindre grad enn loven åpner for. En påstand vi møter er at det skjer fordi regningen havner hos den lokale ARA leder. Diskuteres det endringer? 
  • Har HSØ snevret inn hva som aksepteres av spesialistkompetanse etter spørsmål og svar runden? Det gjelder særlig hos psykologspesialistene
  • Avtaleperioden 4+1+1+1+1 år. Nå er det løpende avtaler, hvorfor endringen og hvorfor ulikt fra de andre RHF igjen? Kan bidra til vanskeligheter med å rekruttere nøkkelpersonell og investeringer blir svært krevende.

Det ble ikke åpnet for videre dialog, noen vi trodde var meningen med dette møtet. Det betyr at Helse Sør-Øst ikke fikk svare ut de spørsmål som organisasjonene hadde.

Integrert ettervern

Siste 15 min ble brukt til å gi innspill på hvordan de 50 millionene til integrert ettervern vedtatt i revidert budsjett kunne best brukes siden de må brukes i 2024. I hvilken grad organisasjonene var forberedt på å gi reflekterte innspill var kanskje ulikt. Rusfeltets hovedorganisasjon har ikke drøftet dette i styret og vårt innspill står leder for alene.

Pengene skal brukes opp i 2024, og skal bevilges til de regionale helseforetakene. Leders innspill var kort å gjøre det individrettet med en sum pr person som skal ut fra institusjon hvor «ansvarsgruppa» kan bestemme hvordan midlene skal benyttes. Midlene fordeles mellom institusjonen, kommunen og tiltak for pasienten.

For å unngå byråkrati må det være myndiggjorte medarbeidere i ansvarsgruppe som disponerer pengene. Det er slik leder ser det eneste muligheten til å få effekt i år. Her kan det hende andre har bedre innspill.