Folkehelseinstituttet med oppdatert oversikt over narkotikabruk
Hvert år oppdaterer Folkehelseinstituttet (FHI) oversikten over bruk av illegale rusmidler i den norske befolkningen.
Cannabis
Cannabis (primært hasj og marihuana) er det klart mest brukte illegale rusmiddelet i Norge og resten av Europa (EMCDDA, 2022). En av fire har prøvd cannabis i løpet av livet, mens rundt 5 prosent oppgir å ha brukt cannabis i løpet av de siste 12 månedene.
Nylig cannabisbruk (siste år eller siste måned) er mest utbredt i de yngste aldersgruppene. Cannabisbruken blant unge voksne har vært stabil de siste årene. I motsetning til tidligere år, var det små forskjeller mellom menn og kvinner i bruk av cannabis i 2022.
Sentralstimulerende stoffer
Etter cannabis er de sentralstimulerende stoffene kokain, amfetaminer (amfetamin /metamfetamin) og ecstasy/MDMA (3,4-metylendioksymetamfetamin) de illegale stoffene som oftest rapporteres brukt i befolkningsundersøkelsene.
fhi.no
Også disse stoffene er mest utbredt blant menn og i de yngste aldersgruppene. Bruken av kokain blant unge voksne har økt noe de siste årene, men det er fortsatt et mindre tall. Mellom fem og sju prosent oppga bruk av de enkelte stoffene noen gang, menn og kvinner samlet. Kokain var det sentralstimulerende stoffet flest rapporterte bruk av siste 12 måneder (2 prosent).
Når det gjelder kjønn var det en større andel menn som oppga bruk av kokain både noen gang og siste 12 måneder sammenlignet med kvinner. Som for cannabis, var nylig bruk av sentralstimulerende stoffer mest utbredt i de yngste aldersgruppene.
Les mer i rapporten fra FHI ved å klikke her
Europa
Fra EMCDDA sin rapport om narkotikasituasjonen i Europa velger vi å dele et sitat fra Alexis Goosdeel, direktør i EMCDDA.
I dag står vi overfor en situasjon der vi kan observere konsekvensene av narkotikaproblemer nesten overalt. Innenfor Den europeiske union kompliserer narkotikaproblemer andre viktige saker som hjemløshet, håndtering av psykiatriske lidelser og redusering av ungdomskriminalitet. Vi observerer også større nivåer av vold og korrupsjon som drives av narkotikamarkedet i enkelte land. Internasjonalt er det også begivenheter som har potensialet til å virke inn på narkotikaproblemene vi ser i Europa. I denne rapporten vurderer vi hvordan utviklinger i Afghanistan kan endre strømmen av narkotika på måter som kan ha mange viktige implikasjoner i fremtiden, og hvordan den humanitære krisen som følge av krigen i Ukraina kan skape nye utfordringer for europeiske narkotikatjenester. En overgripende konklusjonen jeg trekker fra årets rapport er at vi nå står overfor en mer kompleks narkotikasituasjon, kjennetegnet av utbredt tilgjengelighet og større mangfold i bruksmønstre. Vi ser fra rapporteringen vår om fenomenet nye psykoaktive stoffer, at nesten alt som har psykoaktivt potensial nå risikerer å dukke opp på markedet, ofte feilmerket, noe som betyr at de som bruker disse stoffene kan være uvitende om hva de faktisk får i seg. I denne konteksten er jeg spesielt bekymret for rapportene vi mottar om forfalskningen av cannabisprodukter med syntetiske cannabinoider, bare ett eksempel på de nye narkotikarelaterte truslene vi nå ser. Et annet eksempel er den økende produksjonen av syntetisk narkotika i Europa, med spesiell bekymring knyttet til oppskaleringen av produksjon av metamfetamin. En viktig utvikling som er bemerket i årets rapport, er den vedvarende innvirkningen av covid-19-pandemien på både narkotikatjenester og måten folk skaffer seg kontrollerte stoffer. Behovet i mange land til å oppskalere behandlings- og skadereduksjonstiltak for de med narkotikaproblemer, er også bemerket.
