Vi også -  blant annet i rekken av saker som beskriver uhensiktsmessig variasjon i måten rusavhengiges behov blir møtt av spesialisthelsetjenesten Tverrfaglig Spesialisert Rusbehandling (TSB). Vi følger med spenning utvalget som helseministeren har satt ned - som utarbeider grunnlag for felles praksis. Rapporten er forventet på nyåret.

Perspektiver på poliklinikk
Men er det sånn at mange fronter dilemmaene rundt vurderingene hovedsaklig negativt – i retning av at det blir stadig vanskeligere å få døgnopphold?
Pasienten må først prøve poliklinisk behandling slik at de blir utredet og får rett behandling på rett nivå, sies det. Institusjonene opplever færre henvisninger og pasientene opplever veien til døgnbehandling som lang. Men er det parallelt noen konstruktive, informative og nyttige perspektiv på poliklinisk behandling som vi har glemt å se nærmere på?

Åtte av ti i poliklinisk behandling
I dag er det slik at ca åtte av ti pasienter i TSB mottar poliklinisk behandling og ca to av ti får døgnbehandling. Om forholdet mellom poliklinikk og døgn er «riktig» eller bør endres skal vi være forsiktig med å si. Det mange imidlertid peker på er at færre får døgn enn tidligere og at de må gjennom "ekstrarunder" med poliklinikk for å "kvalifisere til døgnopphold" 
Poliklinikk er tilstrekkelig for et stort antall av pasientene og vi bør ha tillit til den vurdering kvalifiserte fagfolk gjør om den enkelte pasient.

Så hvem er de polikliniske pasientene sammenlignet med dem som trenger døgn? Bryter fakta kanskje med hvem vi tenker som de "tradisjonelle ruspasientene"? Kan "nye briller" bidra til å redusere stigma rundt pasientgruppa?

Poliklinikk kan ha stor nytte
De aller fleste pasientene som mottar rusbehandling er i poliklinikk. Vi deler ofte pasientgruppen opp i ulike grupper ut fra problemomfang/tilleggslidelser, alvorlighetsgrad , medikamentbehov, arbeid og nettverk. En stor andel av pasientene har ikke "tung problematikk», de er ikke i legemiddelassistert behandling og de fungerer i jobb og familie. Denne målgruppen trenger ofte kun et poliklinisk tilbud og mange ønsker ikke døgnbehandling. Media bidrar ikke til å gi denne gruppen spalteplass; De som har "gått på veggen", er i en livskrise eller har kommet inn i avhengighet gjennom jobbreiser, sykdom eller søvnproblemer. Folk som lever vanlige liv, men som trenger veiledning og hjelp i en avgrenset periode for å komme på "rett kjøl" igjen.

Arbeidsgruppe leverer utredning om rettighetsvurderinger og fritt behandlingsvalg til høring i januar?
Variasjon i vurderingspraksis har ført til viktige diskusjoner og drøftinger om hva forskjellene handler om.

Bakgrunn: Nettverket av bruker- og pårørendeorganisasjoner var, sammen med Fagrådet, bekymret for den store variasjonen i nivå på helsehjelp som pasienter får tilbud om, rundt om i landet. Et samlet nettverk skrev et brev til helseministeren 15. mars 2018. Helseministeren fulgte opp brevet med to møter; i april 2018 og februar 2019.

I etterkant av møtet i februar nedsatte ministeren en arbeidsgruppe som skulle: utarbeide et grunnlag for felles praksis for rettighetsvurderinger for å sikre at pasientrettighetene til rusavhengige blir ivaretatt på en enhetlig og omforent måte i alle helseforetak.

Et utkast fra arbeidsgruppa skal bli ferdig i januar. Det er fire av organisasjonene i bruker- og pårørendenettverket som er med i arbeidsgruppen; pro-LAR Nett, RIO, BAR og A-larm. Den endelig rapporten skal leveres senest mars 2020.

Vi venter spent på resultatet og krysser fingrene for at pasientens ønske veier tungt i vurderingene framover – få ønsker døgnbehandling for moro skyld.