Vi har tatt en prat med forbundsleder Mimmi Kvisvik i Fellesorganisasjonen (FO) og nestleder i Fagrådets styre Kine Haugen. Kine Haugen representerer FO i sitt styreverv og er til daglig leder for Seksjon rus- og avhengighetspoliklinikker OUS. 

To sentrale funksjoner for sosialarbeidere

Kine Haugen er opptatt av å se muligheter og inkludere helhetsperspektivet, også i spesialisthelsetjenesten. Hun peker konkret på to funksjoner som viser viktigheten av sosialt arbeid i TSB;

1. Sosialarbeidere er utdannet i å tenke helhetlig, systemorientert og økologisk, og til å koordinere et tverrfaglig behandlingstilbud.
2. Sosialarbeidere er utdannet i å tenke recoveryorientert. 

I TSB har disse to funksjonene i for liten grad blitt systematisert og synliggjort, mener Haugen. Sosionomer, barnevernspedagoger og vernepleiere, som ofte har terapeutisk videreutdanning, kan derfor ofte identifisere seg mer med det å være behandler/terapeut enn sosialarbeidere. Haugen og Kvisvik oppfordrer spesialisthelsetjenester til å spesifisere disse funksjonene tydeligere inn mot sine team av ansatte. Sosialt arbeid hører ikke bare hjemme i kommunalt rus- og psykisk helsearbeid, det er også avgjørende viktig for et godt behandlingstilbud i TSB, sier de. 

Noen eksempler som kan synliggjøre funksjonene: 

1. Tom er i rusbehandling i TSB og skal hjem på sin første permisjon. Tom sliter med søvn. Psykolog og annet helsepersonell har hjulpet han med gode strategier for hvile. Sosionomen på avdelingen spør hva slags seng og soverom Tom har hjemme. Det viser seg at Tom ikke har seng.  
2. Anne er i rusbehandling i TSB og ønsker samvær med barna. Psykologer og helsepersonell hjelper Anne til å forberede seg på å møte barna som hun har mye dårlig samvittighet overfor. Sosionomen på avdelingen er nysgjerrig på hvorfor Anne stadig snakker om hjelp til ny vaskemaskin - det kan oppfattes som en noe underlig prioritering slik Annes liv ser ut nå. Anne forklarer hvordan rene klær er avgjørende for henne i møte med barna. Hun vil være velstelt - og ikke sliten og uflidd, som tidligere. Vaskemaskinen, som først ble sett på som irrelevant mas, ble plutselig svært relevant og et uttrykk for Annes ønske om et bedre liv sammen med barna. Et uttrykk for mestring og ressurser hos Anne. 

Sosionomer og sosialt arbeid
En sosionom skal forebygge, løse og redusere sosiale og helsemessige  problemer. Sosionomen bistår mennesker i deres innsats for bedre levekår. Dette gjøres i tett samarbeid med den eller de det gjelder. Arbeidet er forankret i menneskerettigheter og sosial rettferdighet. Et viktig prinsipp i sosialt arbeid er at den hjelpen som gis, skal være hjelp til selvhjelp, og hjelpen skal ta utgangspunkt i den enkeltes ressurser og situasjon. Den viktigste arbeidsoppgaven for en sosionom er å kartlegge ressurser og behov for å hjelpe mennesker med å finne løsninger som kan forbedre livskvaliteten. Listen over hva en sosionom gjør er lang, og innebærer alt fra samtaler, veiledning og ulike typer praktisk bistand.

fo.no

Hva er verdifullt i behandling av rusproblemer? 

De siste årene har den terapeutiske samtalen fått høy status. Med rette. Det har vært et sårt tiltrengt gode i en behandlingshverdag for folk som ofte bærer på belastende erfaringer og traumer. 

Men samtaler løser ikke alt alene. Kombinasjonen av ulike tilbud i et tverrfaglig samarbeid kan styrke folks bedringsprosesser. Alle bør ikke gjøre "det samme" og vi må reetablere status på behandlingsinnsatser som knytter seg mer til sosialfaglige funksjoner; koordinering av hjelpetjenester og systemer, recoveryorienterte innsatser på mestring og meningsarenaer, sikre brukermedvirkning og myndiggjøring, krisehåndtering, nettverk- og familiearbeid, arbeid og egnet bolig, sier Haugen. 

Fagrådet tar opp dette temaet fordi vi jevnlig får tilbakemeldinger om uklare ansvarslinjer mellom kommune og spesialisthelsetjenesten. Noen oppfatter at sosialfaglige funksjoner er et kommunalt anliggende, mens andre argumenterer for at sosialfaglige funksjoner er avgjørende på begge nivå i en helhetlig behandling. Å diskutere grensesnittet for den enkelte pasient er kanskje uansett nødvendig. Som kjent er kommunene svært ulike, der noen har godt utbygde hjelpetjenester, mens andre har få innbyggere og beskjedne tilbud.

Det er bekymringsverdig at vi ser en utvikling der det i større og større grad satses på tradisjonelt helsepersonell innen TSB. Selv om alle profesjonsgrupper har økt fra 2008 til 2020, viser statistikk fra SSB at i TSB er det en økning på 111 prosent når det gjelder psykologer og 115 prosent for sykepleiere. Prosentvis endring for ansatte barnevernspedagoger og sosionomer er 67 prosent.
Statistisk sentralbyrå

Handler det om forventninger og status? 

Dersom ansatte i TSB opplever at sosialfaglige funksjoner ikke blir verdsatt på samme nivå som samtaleterapi, snakker vi kanskje om et lederansvar i å påvirke tankesettet knyttet til alle elementer som er nødvendig for å følge opp behandlingsplaner. Målet må være å bruke kompetanse på best og mest effektiv måte, sier Mimmi Kvisvik.

TSB har kanskje hovedvekt på utredning av psykisk helse, terapeutiske samtaler og medisiner, men det er mye i livet som ligger utenfor disse områdene. Det kan være mye å hente ved å oftere ta utgangspunkt i praktiske oppgaver og ut fra de skape flere "terapeutiske arenaer". 

Samarbeid eller kamuflering?

"Vi må ikke kamuflere for manglende tjenester i 1. linja", er et argument Fagrådets sekretariat kan høre fra ansatte i spesialisthelsetjenesten, som ikke ønsker eller kanskje ikke vet hvordan de skal bruke flere sosialarbeidere i TSB. Det er på mange vis en gyldig argumentasjon, men samtidig ikke nødvendigvis med pasientens beste i mente.

Forslag til løsninger som Fagrådet har diskutert knyttet til mangler er:

1.  at ledere i TSB ber om egne møter med kommunale ledere der utfordringene drøftes.
2. se nærmere på økonomiske rammebetingelser som ofte er avgjørende for prioriteringer. Det må "lønne seg" å tenke helhetlig med tverrfaglig tilnærming.
3. at ledere tydeligere må løfte fram sosialfaglige styrker og ansvarsområder, og prioritere dette på lik linje med annen behandlingsintervensjon.
4. kommunene og spesialisthelsetjenesten bør prioritere og satse på, å tilsette flere sosialarbeidere med koordineringsansvar.

Et av de store problemene i helsetjenestene er overgangene mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen. Dette gjelder både rus, psykisk helse og somatikk. Overgangene må bli bedre og smidigere, og her kan vi se for oss at sosialarbeidere i mye større grad kan være en del av dette. Sosialarbeidere som har ansvar for å være bindeledd mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen ville ha løst en rekke problemer knyttet til kommunes oppfølging. Sosionomutdanningen legger særlig vekt på å utdanne sosialarbeidere som er gode på tverrfaglig samarbeid, og hvor sosionomen ofte vil ha en koordinerende rolle, understreker Mimmi Kvisvik. 

Fagrådets inntrykk er uansett at innbyggere som mottar hjelp for sine rusproblemer "blåser i" hvor folk er ansatt - så lenge de får hjelp. For mange pasienter er enhetene bare "systemer" som de ikke trenger å bruke energi på - så lenge de fungerer og samhandler. 

I realiteten er det ikke noe problem å begrunne praktisk støtte og bistand i TSB og definere dette som behandling. Det handler av og til om å gjøre folk tilgjengelige og i stand til å motta behandling ved å rydde unna økonomisk kaos eller annet praktisk stress. 
Nestleder i Fagrådets styre Kine Haugen

Recovery og CHIME

Menneskerettigheter, systematisk arbeid med brukermedvirkning, myndiggjøring, å fremme ressurser i den enkelte, sikre helhetlig tilnærming og å styrke opplevelsen av mening, håp og tilhørighet, er grunnpilarer både i recoveryorientert praksis og i sosialt arbeid, sier Haugen. Det trengs i både TSB og kommunalt rusarbeid.

I studier hvor personer med egenerfaring er spurt om hva de mener har størst betydning for den psykiske helsen, er det fem dimensjoner som går igjen skriver NAPHA: Tilhørighet, håp, identitet, mening og selvbestemmelse (forkortet til  CHIME på engelsk). 

Recoveryorientert rusbehandling, slik Fagrådets sekretariat ser det, er ansattes og andres bidrag til den enkeltes prosess i å styrke disse dimensjonene både fra TSB og kommunal side. Med bedre kunnskap og forståelse av folks fagbakgrunn kan vi i større grad tydeliggjøre at helse- og omsorgstjenestene, både i kommune og spesialisthelsetjeneste, tilbyr både å behandle helseutfordringer, bidra til å løse sosiale problemstillinger og å myndiggjøre folk i eget liv.