Regjeringen vil sannsynligvis alt ha mottatt en rekke protester fra rusfeltet fordi de ikke bevilget enda mer. Det er på sin plass å minne de skuffede om at det ikke er gull alt som glimrer, og at pengene minst like gjerne kan gå direkte til brukerne og ikke kun via omveier. Penger er den mest flyktige verdien på feltet, det er verdigrunnlaget, balansen og det mellommenneskelige samspillet på feltet som er avgjørende.

Regjeringen har utformet sitt budsjettforslag på bakgrunn av innspill fra rusfeltets aktører. I budsjettforslaget foreslås midlene fordelt slik:

 

• 228 millioner kroner går til å styrke innsatsen i kommuner og helseforetak slik at flere får hjelp tilpasset sine behov. Tidlig intervensjon og bedre oppfølging etter institusjons- og fengselsopphold skal vektlegges. 148 av disse millionene går til helseforetakene. 80 millioner står da igjen til å prege kommunesektorens tilbud. Men slik vi forstår det, kan kommunene avstå fra regjeringens føringer ved å boikotte.

 

• 36 millioner kroner går til forskning, faglige retningslinjer og kompetanseheving for ansatte i kommunale tjenester og fastlegene. FHN ser med glede på regjeringens vilje til å styrke dette arbeidet.

 

• 24 millioner kroner går til rusforebyggende arbeid. Forebygging er rusproblematikkens mest kritiske felt, men forskning tyder på at forebyggingstiltakene i Norge ikke har noen hensikt. Forebyggingstiltakene er preget av moralisme og skrekkpropaganda. Ungdom evner i liten grad å tenke abstrakt. Derfor er de gjeldende holdningskampanjer meningsløse. De unge anser seg ofte som mer oppdaterte og klokere enn voksne. De er i vekst og utvikling og det er vanskeligere for dem enn for oss voksne å innse at de er sårbare og dødelige. Skrekkpropagandaen preller derfor av som vann på semsket skinn og i beste fall gir den ingen virkning. I verste fall trigger kampanjene nysgjerrigheten og vil i så fall kun egne seg til å belyse et område der ungdommen kan bevise for seg selv og andre at de har en særlig mestringsevne.

 

• Det foreslås 7 millioner kroner i økning til arbeid med å øke brukernes innflytelse og sikre ivaretakelse av barn og unge. Vi konstaterer at regjeringen ser nytten av både brukermedvirkning og av å skape tiltak for pårørende, men ikke en gang 7 millioner økning alene er nok til å sikre ivaretakelse av barn og unge.

 

• Det foreslås 5 millioner kroner ekstra til bedre samhandling og samordning mellom de ulike tjenester. Dette leder oss tilbake til første punkt. 80 millioner kroner til kommunesektoren. Den største utfordringen på rusfeltet er klienters overgang fra statlig rusbehandling og tilbake til den respektive kommune. Samt det kommunale ansvaret for oppfølgning av pasienter som får metadon eller Subutex. Kommunene er oftest enten uforberedt eller ikke rustet til slik oppfølgning. Derfor svikter den såkalte rehabiliteringen og dette gjør mye av den statlige rusbehandlingen bortkastet. Når fem millioner settes av spesifikt til bedre samhandling og samordning, så frykter vi at disse oppgavene utelukkes fra de 80 millionene i økte inntekter til kommunesektoren.

Ved siden av opptrappingen på rusfeltet på 300 millioner kroner, finner vi andre vesentlige momenter i budsjettforslaget som gir grunn til å berømme regjeringens satsing på de vanskeligstilte:

 

I budsjettforslaget skriver regjeringen at forskjellene i samfunnet skal reduseres. Regjeringen foreslår flere nye, målrettede tiltak for å redusere fattigdom med økte bevilgninger på til sammen 1 249 mill. kroner i 2009. Og i tillegg økt støtte til bostøttemottakere og langtidsledige. Regjeringen skriver at gode velferdstjenester, basert på et likeverdig tilbud til alle uavhengig av bosted, står sentralt for regjeringen. Regjeringen anser en bærekraftig kommuneøkonomi som en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet. Regjeringens målsetninger er forbilledlige, men deres forutsetninger er dessverre ikke gode nok. De bør se til hovedstaden der vanskeligstilte avvises av det kommunale tiltaksapparatet dersom de er folkeregistrert i en annen kommune. Slike avvisninger er klare brudd på sosialtjenesteloven, men denne praksisen kan, slik vi ser det, fortsette dersom ikke regjeringen foretar klarere grep.

  

• Regjeringen foreslår en økning av bevilgningene til tiltak mot fattigdom på 1 249 mill. kroner (helårseffekt 1 949 mill. kroner). Med Regjeringens forslag til bevilgningsøkninger i 2009-budsjettet er bevilgningene til fattigdomstiltak dermed økt nominelt med 3,2 mrd. kroner over årene 2006-2009.

 

• Regjeringen foreslår dessuten å øke bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak til deltakere på kvalifiseringsprogram med 186 mill. kroner i 2009.

 

• I statsbudsjettet for 2008 ble det bevilget 10 mill. kroner for å styrke og videreutvikle dialogen med frivillige organisasjoner og representanter for vanskeligstilte og marginaliserte grupper. Bevilgningen til dette formålet foreslås økt med 2 mill. kroner i 2009.

 

• Regjeringen vil foreslå en omlegging og betydelig styrking av bostøtteordningen. I budsjettet for 2009 foreslås det en bevilgningsøkning på 303 mill. kroner til iverksettelse av ny bostøtteordning fra 1. juli. Fullt innfaset vil det nye bostøtteregelverket medføre økt bostøtte på om lag 1 mrd. kroner årlig. Regjeringen foreslår også at boligsosiale virkemidler styrkes som en del av innsatsen mot fattigdom. Forebygging og tiltak mot bostedsløshet skal få førsteprioritet. Både bolig-, finansierings-, person- og inntektskrav foreslås endret. Omleggingen vil gi et bedre tilbud for vanskeligstilte på boligmarkedet, både for dagens mottakere av bostøtte og for nye grupper som nå vil kunne få bostøtte. Forslaget innebærer en økning i bostøtten på om lag 1 mrd. kroner pr. år når ordningen er fullt innfaset, sammenlignet med hva utbetalingen ville ha vært med dagens regelverk. I 2009 er det anslått et økt bevilgningsbehov til utbetaling av bostøtte på om lag 300 mill. kroner som følge av omleggingen. Den nye bostøtteordningen foreslås iverksatt fra 1. juli 2009. Husbankens utlånsramme i 2009 settes til 12 mrd. kroner. Startlånet, som er rettet mot unge og vanskeligstilte, skal ha prioritet. Regjeringen foreslår at det innføres 20-års fastrente i Husbanken. Innenfor boligtilskuddet tas det sikte på å gi tilskudd til 1 500 nye kommunale utleieboliger, en betydelig økning fra tidligere år. Ordningen med Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus utvides og gjøres permanent.

 

•  Regjeringen vil sikre flere tilgang på fri rettshjelp. Bevilgningen til fri rettshjelp foreslås økt med 36,3 mill. kroner.

Regjeringen griper her inn i kjernen av rusmiddelproblematikken. Dersom de får gjennomslag for disse punktene i budsjettforslaget, vil det medføre en reduksjon av marginaliseringen av de som er rammet av rusmiddelavhengighet. De får slik et bedre utgangspunkt for å gripe fatt i sine liv og for å søke hjelp av et styrket apparat.

 

Byrådet i Oslo la for to uker siden fram et budsjettforslag som signaliserte nedlegging av sprøyterommet og fri rettshjelp. Regjeringens budsjettforslag gir håp om at tilbudene likevel skal bestå og videreutvikles. Regjeringen skal sende et forslag til høring om innføring av en permanent sprøyteromslov. I tillegg foreslår regjeringen styrking av Gatehospitalet i Oslo. Det som nå blir opp til regjeringen er å sikre at de viktige tilbudene består og at den opparbeidede kompetansen på de respektive stedene ikke går tapt. Dette krever at regjeringen griper inn der det trengs, mot resignert kommunepolitikk.